For den ufrelste virker drivkraften til maratonløpere som en mystisk kraft, mens for maratonløpere er viljen til å utfordre seg selv med et 42.195 km langt løp det mest naturlige som finnes.For den ufrelste virker drivkraften til maratonløpere som en mystisk kraft, mens for maratonløpere er viljen til å utfordre seg selv med et 42.195 km langt løp det mest naturlige som finnes. En nærmere titt på de som sier – jeg skal bare ta på noe mer behagelig, betyr løpesko og en hodelykt, avslører en felles egenskap: en stålvilje. Men hvorfor maraton?
Verdens letteste sport
- Å spørre hvorfor løpe maraton er egentlig det samme som å spørre hvorfor løpe?, sier Martin Smith (39) fra England, som har løpt fire halvmaraton og 2 maraton. Forutsett at du er en vanlig fyr som meg sikter du deg kanskje inn på å fullføre på fire timer. Men der er mange andre idretter som tar like lang tid. Du kan spille tennis i seks timer- så hvorfor løpe? Personlig har jeg en familie og en fulltidsjobb som innebærer en del reising. Løping er den letteste idretten å kombinere med en travel livsstil, jeg kan gjøre det hvor som helst, når som helst og det er gratis. I motseting til tennis, golf eller fotball trenger jeg ikke å være medlem av en klubb, og risikoen for skader er realtivt liten, sier den tidligere rugby spilleren.
Når du har kommet inni det, kommer lysten til å sette et tøft mål krypende, løping har den effekten på deg. Uansett hva det var som fikk deg til å starte, kommer endorfinene som blir frigjort under trening til å gi deg lysten til å løpe lengre og fortere. Legger du til at en ser og føler seg fantastisk begynner en å forstå hva det er som lokker.
Først kroppen, så hodet
En omfattende undersøkelse som ASICS har gjort i syv Europeiske land avslørete nylig at løping begynner med et ønske om å komme i form og gå ned i vekt, men utvikler seg til en gøy og avslappende hobby: først kroppen så hodet. I alle de syv landene var løperne enige om at å komme i form var hovedgrunnen for å løpe. 54 % sa at det var den viktigste grunnen til å begynne og 63% mente at det var grunnen til å fortsette. Den nest viktigste grunnen til å begynne å løpe var vektnedgang, 40% av alle Europeiske løpere sa at det var deres grunn til å begynne.
Det er ikke unikt for Europa
- Jeg begynte å løpe for 10 år siden for å gå ned i vekt, forteller Michael Kingston fra Sør-Afrika, som da veide 105 kg. Jeg begynte med løp på 10 km, deretter gikk jeg over til 15 km og halvmaraton. Jeg gjorde ca. 20 maraton og etter hvert ultramaraton på 56 km. I dag veier jeg 72 kilo og det som en gang var en stor utfordring har blitt en livsstil. Men nå, akkurat som før, er det å tøye grenser og stadig å forbedre seg og bli raskere og teste kroppen et utrolig kick.
Å tøye grenser
Uansett om en begynner å løpe på grunn av praktiske eller vektmessige årsaker, virker det som det å tøye sine egne grenser er drivkraften blant nesten alle maratonløpere. Selv de som løper for veldedighet er enige om at denne viljen om nå målet er første prioritet. Steve Ramus (35) har løpt for veldedighet mange ganger og trener for sitt første maraton, London 2010, et løp som er kjent for sine veldedighetsløpere.
- Selv om en løper for en god sak, handler det fremdeles om å se om du kan takle den mentale og fysiske påkjenningen. Men å løpe for en veldedighet hjelper deg også når du blir sliten, det er en fantastisk motivasjonskilde.
Foruten personlige og veldedige mål, ramser Ramus også opp grunner som å bli kvitt stresset fra den travle hverdagen. Patrick Kessler (35) som har løpt seks maratonløp er også enig.
- Når du trener for et maraton får du ikke bare en bedre balanse mellom jobb og fritid, men det er også avslappende å komme i kontakt med naturen, sier bedriftsdirektøren fra Munchen og påpeker den viktigste grunnen til at tyskere løper, nemlig det å få trene utendørs, som funnet av ASICS sin forskning. På selve maraton dagen blir den stille naturen byttet ut med heiarop og ylderet fra publikum – en kontrast som ofte gir et adrenalinkick.
Det synes kanskje ikke på meg, men støtten fra publikum er viktig, sier Briton Sarah Blancke, som løp Berlin maraton i 2005. Når publikum roper navnet ditt og gir oppmuntrende ord får du nye krefter. Når du nærmer deg slutten kan en peptalk fra en venn faktisk avgjøre forskjellen mellom å gå på en smell og komme seg til mål.
Maraton som treningsform
Hva skjer når en har passert mållinjen?
- Først tenker man jeg skal aldri gjøre dette igjen., sier Kessler. Og fem minutter etter, når følelsen av tilfredsstillelse og stolthet kommer, begynner du å planlegge din neste utfordring. For noen betyr det å gjøre noe enda mer utfordrende enn maraton. Mats Söder (41) fra Sverige løper ikke maraton for å utfordre seg selv men får å trene. Forruten å konkurrere i triatlon og Ironman løper han også ultramaraton, der den lengste var 100 km.
- Jeg gjorde min første Ironman i 2000, jeg svømte 2.8 km, syklet 180 km og løp 42,195 km på tiden 11:59:15. Når mitt første barn kom, fikk jeg nye forpliktelser og det var vanskelig å få trent. Å løpe alene gikk greit men et maraton var ikke lenger en utfordring. Derfor begynte jeg med ultramaraton i 2003.
Jeff Barnes (39) fra Storbritannia gikk fra maraton til triatlon, ikke fordi det ikke intresserte han lenger, men fordi det kombinerte tre øvelser han var god på.
- Ettersom hensikten var å delta i bare en Ironmen, tenkte jeg at jeg skulle velge det vanskliste av dem alle – Lanzarote – jeg ville ikke se meg tilbake og tenke at jeg tok den letteste.
Kanskje det er innstillingen til å straffe seg selv som skiler ekstreme idrettsutøvere fra mengden, men Barnes insisterer:
- Jeg tror virkelig at hvem som helst som har god helse kan delta i et maraton eller i en Ironman konkurranse. Jeg brukte å se på TV og tenke at disse menneskene var overnaturlige. Nå har jeg fullført et slikt løp. Alt sitter i hodet, gi aldri opp.
Hva er dine maraton erfaringer? Har du løpt ett, flere eller trener du for ditt første? Kanskje du har deltatt i ett ultramaraton eller i en Ironman konkurranse. For deg selv eller for veldedighet. Uansett hvilken erfaring du har vil vi gjerne vite hva som motiverer deg.
Foto av Eric Bréchemier / CC BY 2.0
